Åpenhet, informasjon og dialog
Barn og ungdommer som er kortvokste vil oppleve sin tilstand og sine behov forskjellig. Det er derfor viktig at en gjennom åpenhet og dialog med barnet/ungdommen og foreldrene, kommer fram til de tiltakene som er nødvendige for å gi et godt barnehagetilbud og en likeverdig opplæring i skolen.

Informasjon og åpenhet om diagnosen er viktig. Hvis det ikke er stilt en eksakt diagnose må det likevel informeres om barnets funksjon og symptombilde, slik at det kan ivaretas på en best mulig måte. Hva det skal informeres om, hvem som skal ha informasjon og på hvilken måte dette skal gjøres, må avklares i samarbeid med barnet/ungdommen selv og foreldrene.

Generelt
Hensikten med å gi informasjon er å skape trygghet for alle parter, både for barnet/ungdommen som er kortvokst, foreldre, de andre barna i barnehagen/skolen og for personalet. Siden det å være kortvokst er så synlig, vil barnet/ungdommen få en del spørsmål og kommentarer angående sin tilstand. Likeledes vil de ofte få mer oppmerksomhet og blikk fra andre enn det barn flest opplever. Personalet i barnehage og skole må ha et bevisst forhold til hvordan de skal håndtere ulike reaksjoner fra andre barn og voksne, samt hvordan de skal håndtere barnets egne reaksjoner i slike tilfeller. Barn som er kortvokste vil ofte kunne oppfattes som yngre enn de er, og kan bli behandlet deretter. Det er viktig at de møter forventninger og krav som er tilpasset alderen.

De fleste elever som er kortvokste er opptatt av i størst mulig grad å bli behandlet på lik linje med alle andre. Å bestemme seg for om man skal velge ulike former for tilrettelegging kan derfor være vanskelig både for eleven selv og foreldrene. Det er viktig å være klar over at dette kan være en langvarig prosess, og at det kan være behov for å introdusere og diskutere de muligheter som finnes flere ganger. Behovet for tilrettelegging vil endres etter hvert som barnet blir eldre, og barnet bør i stadig større grad få påvirke de valgene som tas.

Overgangene
De ulike overgangene mellom barnehage og barneskole, ungdomsskole og videregående skole kan by på ekstra utfordringer både for eleven selv, foreldrene og barnhagen/skolen. TRS har erfart at det kan være fornuftig å ha egne overføringsmøter, der både nåværende og framtidig arena er representert sammen med foreldrene, eventuelt barnet selv, pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og øvrig lokalt hjelpeapparat. Hvis barn som er kortvokste benytter seg av skolefritidsordningen (SFO), bør ansatte ved SFO tas med i informasjons- og drøftingsmøter. I noen tilfeller vil det også kunne være hensiktsmessig at TRS deltar på slike møter med informasjon om diagnosen, og som drøftingspartner i forhold til aktuelle fysiske tilrettelegginger og pedagogiske tilpasninger. Ved skifte av personalet, er det også nødvendig å sikre at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om ulike behov og tiltak.

Pedagogisk psykologisk tjeneste
PP-tjenesten er både en veiledende og sakkyndig instans. PP-tjenesten skal vurdere om det er behov for spesialpedagogiske tiltak på bakgrunn av henvendelse fra foreldre, melding fra barnehage/skole eller henvisning fra helse- og sosialetat. PP-tjenesten skal hjelpe barnehagene og skolene med å tilrettelegge opplæringstilbudet for barn og ungdommer med særskilte behov, og de skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering når loven krever det.

For elever som er kortvokste kan det være aktuelt med spesialundervisning i kroppsøving. De som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning i henhold til opplæringsloven § 5-1.

Begrepet "spesialundervisning" kan også i praksis innebefatte bruk av assistent og bruk av pedagog som en generell styrking av gruppen. Når det vurderes å søke ekstraressurser i barnehage og skole, enten i form av assistent eller pedagog, bør alltid PP-tjenesten trekkes inn i vurderingen. Enkeltvedtak om assistent- eller pedagogressurs i barnehage kan også fattes i henhold til § 5-1, og kan få betydning for blant annet foreldrenes innflytelse på disponeringen av ekstraressursene.

Det er kommunen (for grunnskolen) eller fylkeskommunen (for videregående skole) som fatter vedtak om spesialundervisning med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen som PP-tjenesten utarbeider.

Behov for assistent
Barn og unge som er kortvokste kan ha behov for assistanse i den tiden de er i barnehage eller på skole. For eksempel kan det være snakk om hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og forflytning over lengre avstander. Det kan være behov for en ekstra voksen, slik at gruppedeling i kroppsøving, tur- og friluftslivssammenheng blir mulig. Barnehagen/skolen må samarbeide med barnet og foreldrene om å utrede behovet for assistent, samt diskutere hvilken funksjon og rolle assistenten skal ha. Assistenten skal ikke erstatte den sosiale kontakten med de andre barna. Det bør derfor legges en plan for når, på hvilken måte og av hvem det skal gis assistanse. Det er viktig at assistenten trekkes med i dette samarbeidet.