Pedagogisk tilrettelegging
Fysisk tilrettelegging

Pedagogisk tilrettelegging
Det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk i hele skolens virksomhet. For elever som er kortvokste betyr dette at det må tas hensyn til de ulike sidene ved det å være kortvokst når skolens opplæringstilbud planlegges og iverksettes. Det er imidlertid viktig at man ikke overfokuserer på den betydning kortvokstheten har for elevens skolehverdag.

Behov for lengre tid og redusert arbeidsmengde
Noen elever som er kortvokste vil på grunn av fysiske begrensninger bruke mer tid og krefter på å utføre daglige arbeidsoppgaver enn andre. Dette gjelder spesielt ved gjennomføringen av praktiske fag og gjøremål, men kan også være aktuelt ved større skrivearbeider. Det er rimelig å anta at slitenhet vil påvirke grad av konsentrasjon og innsats. I den forbindelse blir det nødvendig å observere og iverksette tiltak ut fra det behovet den enkelte har, slik at eleven ikke opplever unødig press til å gjøre det samme som jevnaldrende. En individuelt tilpasset ukeplan kan settes opp uten at de faglige kravene reduseres.

Praktiske fag/aktiviteter
Det er nyttig at en så tidlig som mulig vurderer behov for tilrettelegging i forhold til de ulike praktiske fagene/aktivitetene. For eksempel vil korte armer og ben, korte fingre som gir begrenset grepsfunksjon, mindre rekkevidde og overbevegelige ledd påvirke elevens muligheter til å gjennomføre ulike aktiviteter. Spesielt skal en være oppmerksom på fagene heimkunnskap, natur og miljø, kunst- og håndtverksfag, musikk (bruk av instrumenter), kroppsøving og praktiske aktiviteter som utedager, friluftsliv, leirskole og ekskursjoner. For skolen vil det være hensiktsmessig å tenke gjennom ulike situasjoner som kan oppleves som problematiske i forkant, slik at man til en viss grad er forberedt og kan takle dette. Foreldrene og eleven selv vil kunne informere om situasjoner der man bør ta spesielle hensyn.

Kroppsøving
Elever som er kortvokste vil ha behov for ulike former for tilrettelegging i kroppsøving. Blant annet vil det være vanskelig å få til godt grep rundt ulike redskaper og å ta imot ball når man har korte og overbevegelige fingre. Avhengig av kroppsproporsjonene vil det kunne by på problemer å skulle bøye seg og ta opp ball eller andre gjenstander fra gulvnivå, eller ta tak rundt stenger, ribbevegg og lignende. Valg av mindre baller og redskaper vil være en enkel form for tilrettelegging.

Det kan være en utfordring å tilrettelegge aktiviteter for en elev som er kortvokst, samtidig som man ivaretar det behovet alle elever har for å få arbeidsoppgaver og utfordringer som er tilpasset dem. I enkelte aktiviteter kan man gi alle elevene arbeidsoppgaver slik at tempoet reduseres. Dette kan gjøres ved at man legger inn ulike former for hindringer i aktiviteten, eller ved at man begrenser området som aktivitetene foregår i. Man vil også kunne oppnå redusert tempo ved å velge aktiviteter som foregår i mindre grupper, for eksempel parøvelser der arbeidsoppgavene styres av instruktør. Intervallpreget aktivitet er også gunstig for å sikre at eleven får naturlige pauser.

For enkelte barn kan det være behov for større grad av tilrettelegging i kroppsøving. Det vil da være aktuelt med spesialundervisning. Hvis vedtaket utløser ekstratimer/ressurser, bør disse ressursene brukes til å inkludere eleven i klassens aktiviteter der det er mulig. Eget opplegg må i størst mulig grad foregå i gruppe sammen med andre elever. Eventuell oppfølging av fysioterapeut bør legges utenom skoletiden, for eksempel i SFO-tiden.

TRS har erfart at vannaktivitet og svømming er bra for barn og unge som er kortvokste. Barn som er kortvokste vil ikke alltid kunne stå med hodet over vann i bassenget og vil kunne føle seg utrygge. Vanntilvenning er derfor spesielt viktig. Det vil være behov for hjelp og støtte fra en voksen ved lek og under svømmeopplæring. Når det gjelder innlæring av ulike svømmearter, er det nødvendig å vurdere valg av teknikk ut fra funksjon, kroppsproporsjoner og motivasjonen hos det enkelte barn.

Noen elever som er kortvokste kan trenge mer tid og hjelp til av- og påkledning og til å komme seg i og ut av bassenget. På grunn av gjentatte ørebetennelser, vil noen barn ha behov for ørepropper. Artikkelen "Vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste" finnes på TRS nettside eller kan bestilles fra TRS.

Fysioterapeut kan være en viktig samarbeidspartner for kroppsøvingslærer i forbindelse med tilrettelegging i kroppsøving og i forbindelse med trenings- og stimuleringstiltak generelt.

Oppfølging ved fravær
Operasjoner og annen behandling kan medføre fravær fra skolen. Skolen har plikt til å følge opp elever som har lengre sykdomsfravær og om nødvendig gi undervisning i barnets hjem. Slik oppfølging/behandling kan påvirke elevens trivsel og utføring av arbeidsoppgaver og aktiviteter, både i forkant og i etterkant av fraværsperioden. Skolen bør bli informert om dette, slik at eleven kan følges opp der det er nødvendig. Det bør også diskuteres hvordan kontakten med skole og klassekamerater skal opprettholdes når eleven er borte fra skolen.

Vurdering
Det er nødvendig at kontaktlærer og de enkelte faglærere kjenner til de muligheter og begrensninger elever som er kortvokste har, slik at de kan gi en riktig vurdering av elevens måloppnåelse. Arbeidsinnsats må for eksempel vurderes ut fra de muligheter eleven har til å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og gjøremål. En må ta hensyn til faktorer som slitenhet, og behov for lengre tid til gjennomføring av oppgaver.

Før prøver og eksamener bør eleven få prøve ut de tilpasningene som kan være aktuelle. Eksempler på dette kan være bruk av datamaskin, lengre tid på besvarelsen og mulighet for helt eller delvis muntlig framføring av besvarelsen. I kroppsøving understrekes det spesielt at vurderingen skal ta hensyn til elevens evner og forutsetninger. For kortvokste vil enkelte øvelser og aktiviteter være vanskelig å gjennomføre teknisk ut fra normen i ulike idrettslige aktiviteter. I tillegg til ferdigheter skal også innsats/gjennomføring og kunnskap være med i vurderingen.

Leirskole
Når klassen drar på leirskole, innebærer dette gjerne spenning og forventninger til sosialt samvær og fellesskap. I tillegg kommer de fagspesifikke utfordringene. Elever som er kortvokste kan ha problemer med turgåing og med å delta i vanlige fritidsaktiviteter. Det er skolens ansvar å sørge for at det er utarbeidet et fullverdig pedagogisk opplegg i forbindelse med leirskoleoppholdet, samt å velge en dertil egnet leirskole. Planleggingen må skje i samarbeid med eleven og foresatte.

Fysisk tilrettelegging
I henhold til opplæringslovens § 9-3, skal skolene ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Når det gjelder bygningsmessige tilpasninger, ligger ansvaret hos kommunen for grunnskolen og hos fylkeskommunen for videregående skole. Individuelt tilpassede hjelpemidler er folketrygdens ansvar. Det er viktig at valg av løsninger i forbindelse med tilrettelegging gjøres i nært samarbeid med eleven og/eller elevens foresatte.

Avstander, forflytning og tilgang til ulike lokaliteter
For elever som har problemer med bæring og gange, er det nødvendig at skolen tar hensyn til dette ved valg av klasserom og organisering av timeplan. Det blir også nødvendig å ta hensyn til tids- og energibruk i forbindelse med forflytningene og andre fysiske gjøremål. Noen elever vil bruke fremkomstmidler som for eksempel rullestol, scooter, sykkel/sparkesykkel og liknende spesielt ved lengre avstander. Dette krever at det fysiske miljøet er tilrettelagt for bruk av aktuelle fremkomstmidler.

Det er ønskelig at klasserommet ligger i nærheten av de spesialrom som klassen benytter ofte. Helst bør det ligge i første etasje, slik at trapper og heis mest mulig kan unngås. Det vil videre være nødvendig å vurdere behov for tilrettelegginger i gymsal, svømmehall, garderober, toalett og spesialrom. Inngangsparti og trapper må tas med i vurderingen, slik at eleven har mulighet til å komme seg ut og inn av skolen ved egen hjelp.

TRS har god erfaring med at skolen i samarbeid med eleven, elevens foresatte, teknisk etat/vaktmester og lokal ergo- eller fysioterapeut, går gjennom områdene der eleven skal ferdes. På den måten kan en vurdere hvor lang tid forflytningen tar og hvilke tilpasninger som må gjøres.

Dobbelt sett lærebøker
For å unngå unødig fysisk belastning, kan det være aktuelt med dobbelt sett lærebøker. I grunnskolen er det skolen som låner ut ekstra sett bøker. I videregående skole dekkes utgiftene gjennom folketrygden, hvis ikke skolen har bøker til utlån.

Hjelpemidler
Elever som er kortvokste kan ha bruk for ulike hjelpemidler, så som enkle skrivehjelpemidler, datautstyr, tilpasset bord, stol m.m. Det er viktig at en legger til rette praktisk og pedagogisk, slik at bruken av hjelpemidler ikke hindrer mulighet for kontakt og samarbeid med medelevene. Kommunens ergo- eller fysioterapeut kan bistå ved vurdering av behov og gi faglig begrunnelse for søknad om hjelpemidler. For ytterligere tips om hva som er aktuelt å vurdere, les artikkelen Tilrettelegging av omgivelsene for personer som er kortvokste.

Skoleskyss
Enkelte elever som er kortvokste vil ha behov for skoleskyss. Det er kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for at dette blir fulgt opp. Ofte er dette delegert til den enkelte skole. Rett til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven § 7-3 og krever vanligvis legeerklæring. Det er imidlertid viktig å vurdere bruk av skoleskyss opp mot det sosiale som foregår mellom barn på skoleveien. Noen elever vil for eksempel velge å bruke elektrisk rullestol eller andre fremkomstmidler på skoleveien, men benytte skoleskyss når vær- og føreforhold tilsier det.

Når eleven bruker skolebuss, er det nødvendig å være oppmerksom på at bussen kan ha høye trinn, og at det kan ta litt tid for en kortvokst elev å komme opp og ned.