I ungdomsskolen og i videregående skole er det rådgiver som er forpliktet til å gi eleven nødvendig veiledning angående utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Rådgiver kan også bistå ved problemer av sosial karakter.

Rådgivning vedrørende utdanning kan være vanskelig, fordi det ofte vil være usikkerhet knyttet til hva personer som er kortvokste faktisk kan klare og hva som er hensiktsmessig på sikt. Det er av stor betydning å ta utgangspunkt i elevens interesser, målsettinger og motivasjon når råd gis. For å få et bedre grunnlag for å vurdere hva som er mulig, kan det være gunstig å besøke aktuelle arbeidsplasser. Det å snakke med fagpersoner og få prøve ut arbeidsoppgaver i praksis, vil kunne gi nyttig informasjon som man kanskje ikke hadde tenkt på i forkant. For eksempel vil man kunne danne seg et bilde av hva som kreves av fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen, samt eventuelt behov for tilpasning av arbeidsoppgaver.

Spesielt for videregående skole
Det kan være aktuelt å søke seg inn i videregående skole på særskilte vilkår for å få plass på et egnet utdanningsprogram på videregående trinn 1 (tidligere kalt grunnkurs), samt for å sikre god oppfølging av behovet for ulike typer tilrettelegginger. Rådgiver og PP-tjenesten vil kunne gi informasjon om hvilke regler og kriterier som gjelder for særinntak. En sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten må legges ved søknaden.

I yrkesfaglige utdanningsprogrammer (tidligere kalt studieretninger) er det viktig å tenke på tilrettelegging i praksisperioder, og sørge for at eleven så tidlig som mulig i utdanningsløpet får anledning til å prøve seg ut i praksis. Hvis eleven ønsker full yrkeskompetanse med fagbrev, bør det vurderes om eleven/lærlingen har behov for tilrettelegging i læretiden.

Hvis valgt utdanningsprogram og valgte fag viser seg ikke å være hensiktsmessig, er det mulighet for å søke omvalg, slik at retten til videregående opplæring blir utvidet med inntil ett opplæringsår.

For noen elever kan deler av den videregående opplæringen falle inn under reglene for yrkesrettet attføring, dersom eleven er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom (folketrygdloven kapittel 11).

Oppfølgingstjenesten
Fylkeskommunen skal ha en egen tjeneste som skal sikre at ungdom som av ulike grunner ikke er i opplæring eller arbeid, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen form for sysselsetting. Oppfølgingstjenesten skal sikre samarbeid mellom ulike instanser som har ansvar for målgruppen (opplæringsloven § 3-6). Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

Opptak til høyere utdanning
Elever som har funksjonsnedsettelse kan be om spesiell vurdering ved opptak til høyere utdanning. Det finnes egne forskrifter under Lov om universiteter og høgskoler som beskriver grunnlaget for opptak etter spesiell vurdering. Universiteter og høyskoler har egen konsulenttjeneste for studenter med funksjonsnedsettelse.