Generell økonomisk rådgivning er en tjeneste alle sosialkontor skal kunne gi. Dette kan også være til hjelp for å finne fram til aktuelle ytelser og stønader. Et generelt råd vil være å alltid notere og ta vare på dokumentasjon over utgifter som kan knyttes til diagnosen. For personer som er kortvokste, kan dette være for eksempel utgifter til fotpleie, klær og transport. Selv om utgiftene ikke gir rett til ytelser, kan dette være med på å beskrive totalsituasjonen og brukes som begrunnelse i søknader på et senere tidspunkt, for eksempel ved søknad om skattefradrag.

Det skilles mellom ytelser til behandlingsutgifter, til livsopphold, til ekstrautgifter og til praktisk bistand.

Behandlingsutgifter
De fleste behandlingsutgifter dekkes i dag av helsevesenet. Her nevnes kun de ytelsene der kortvokstdiagnosen utløser spesiell dekning.

Tannbehandling
Noen av kortvokstdiagnosene er blant gruppene som kan ha rett til fri tannbehandling etter Lov om folketrygd. Ytelsen er avhengig av en beskrivelse av sikker årsakssammenheng mellom diagnosen og behovet for tannlegehjelp. Også forebyggende tannhelse skal vektlegges. Rikstrygdeverket har utarbeidet en liste over hvilke diagnoser som kan gi rett til fri tannbehandling.

Personer som er kortvokste kan benytte seg av tilbudet ved TAKO-senteret (Tannhelse-kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander, www.tako.no). Lokal tannlege kan henvise.

Fysikalsk behandling
Personer som er kortvokste har rett til fri fysikalsk behandling etter § 5-8 i Lov om folketrygd under "Medfødte sjeldne tilstander med skjelettaffeksjon".

Stønader til livsopphold
Rehabiliteringspenger (18-67 år) er en tidsbegrenset ytelse som kan søkes når det er snakk om behandling over tid med utsikt til bedring. Ytelsen kan også søkes når man er under utredning for oppfølging og behandling. For personer som er kortvokste kan dette være aktuelt ved opptrening etter operasjoner. Rehabiliteringspenger ytes som regel etter en periode med sykepenger. Søknaden behandles hos lokal NAV trygd.

Attføringspenger (19-67 år) skal dekke livsopphold i perioder der en person er i gang med omskolering, utdanning eller annen tilpasning til jobb eller studier. NAV arbeid har ansvaret for søknad, behandling og opplegg for attføringen.

Uføretrygd (18-67 år) er en ytelse som kan gis ved mer enn 50 % uførhet. Attføring skal være prøvet før uføretrygd innvilges. Dette er spesielt vektlagt for personer under 35 år. Det ligger en fleksibilitet i ordningen, slik at det er mulig å få en kombinasjon av uføretrygd og arbeid. Etter ett år med trygd er det mulig med en liten inntekt ved siden av uføretrygden, uten at trygden blir satt ned (avkortet). Søknad behandles av lokalt NAV trygd.

Tidsbegrenset uføretrygd er en ny ytelse fra 2004. Ordningen omfatter alle uføre med mulighet for bedring av inntekts- og arbeidsevne. Vedtak fattes for inntil 4 år, men det kan fattes vedtak for ny periode. Kriteriene for tidsbegrenset uførhet er de samme som ved fast uføretrygd, men størrelsen på ytelsen beregnes etter reglene for rehabiliteringspenger, noe NAV trygd kan gi mer informasjon om.

Personer som har opptjente rettigheter i pensjonskasser, kan ha rett til å søke uføretrygd ved lavere uføregrad enn 50 %. Det søkes i disse tilfellene direkte til den aktuelle pensjonskassen.

For personer som mottar uføretrygd, finnes det ordninger for å forsøke seg i arbeidslivet uten å miste trygderettigheter.

"Ung ufør". Personer som har varig tap av arbeidsevnen med minst 50 % før de fyller 26 år, kan søke NAV trygd om tilleggspensjon som "ung ufør". Søknad må framsettes for NAV trygd før personen er 36 år. Tilleggspensjon som "ung ufør" kan også ytes i tillegg til rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uføretrygd.

Økonomisk sosialhjelp kan søkes dersom andre inntektskilder ikke strekker til. Sosialkontoret kan også yte hjelp i særlige tilfeller der det er nødvendig for å overvinne eller tilpasse seg en økonomisk vanskelig situasjon.

Stønad til ekstrautgifter som følge av funksjonsnedsettelse
Grunnstønad
Grunnstønad er en trygdeytelse som er ment å dekke noen definerte ekstrautgifter som følge av varig sykdom, skade eller medfødt funksjonsnedsettelse. For personer som er kortvokste, vil det i hovedsak være snakk om transportutgifter, klesslitasje og drift av tekniske hjelpemidler.

Grunnmønster og dekning av utgifter for søm etter grunnmønster
Dersom en person ikke kan benytte konfeksjonssydde klær, kan det søkes om utarbeidelse av et grunnmønster som gjør det mulig å få sydd klær etter individuelle mål. Søknad sendes til NAV trygd. Dersom man har fått vedtak om grunnmønster, kan det også søkes om stønad til dokumenterte utgifter til søm av klær. Personer som må ha tøy spesialsydd til både over- og underkropp gis en kompensasjon på 1/5 G per kalenderår. (G = folketrygdens grunnbeløp.) Til personer som kun har behov for spesialsydde bukser/skjørt eller spesialsøm til overkropp, kompenseres 1/10 G per kalenderår.

Tilpasset skotøy og fotsenger
NAV trygd kan dekke utgiftene til spesialtilpassede innleggssåler (fotsenger). For ortopediske sko kan merutgiften for inntil to par sko per kalenderår dekkes. Egenandelen tilsvarer ca. normalprisen for sko som kjøpes i butikk. Der spesiallaget fottøy er nødvendig, får man stønad med en fast sum per par. Fastlege henviser til godkjent spesialist for vurdering og dokumentasjon av behov. Ved første gangs anskaffelse, til barn i vekst og når lege dokumenterer at fottøy slites mer enn normalt på grunn av funksjonsnedsettelsen, kan det gis stønad til mer enn to par sko per år.

Transportutgifter, bil og førerkort
Når funksjonsnedsettelse gir merutgifter til transport, kan det søkes om grunnstønad. Ved dokumentert behov for egen bil, kan det også søkes om grunnstønad til drift av denne. Det kan også søkes om tilskudd til kjøp og nødvendig tilpasning av bil, samt til kjøreopplæring.

Støtte til anskaffelse av egen bil er behovsprøvd ut fra inntekt. De andre ytelsene gis på grunnlag av beskrivelse av behov ut fra funksjon. En forutsetning for ytelsen til bil er at kollektiv transport ikke kan benyttes. Dersom behovet for transport er til stede uten at det er gitt offentlig støtte, kan det søkes om skattefradrag for utgiftene.

Støtteordninger til bolig
Husbanken har lån- og tilskuddsordninger for anskaffelse og tilpasning av bolig. En del kommuner har også egne tilskuddsregler. For løpende boutgifter kan det søkes bostøtte. Dette er en økonomisk behovsprøvet ytelse. Kommunens boligkonsulent som er Husbankens lokale representant, vil kunne bistå med utfyllende informasjon og søknader. Se artikkelen "Tilrettelegging av omgivelsene for personer som er kortvokste" på TRS nettsider eller bestill den fra TRS.

Andre økonomiske støtteordninger
Legater
Det finnes en mengde ulike legater som man kan søke økonomisk støtte fra. (Se Legathåndboken eller www.legathåndboken.no) Man kan for eksempel søke om støtte til utdanning og til hjelpemidler som folketrygden ikke dekker, for eksempel fritidshjelpemidler for voksne over 26 år. En del legater kan også søkes ut fra spesielle behov eller geografisk tilhørighet. Ideelle organisasjoner har også i noen tilfeller midler man kan søke.

Skattefradrag
Det kan gis fullt særfradrag for uførhet dersom trygdemyndighetene vurderer at ervervsevnen er varig nedsatt med minst 2/3. Ved lavere uføregrad kan det søkes om halvt særfradrag.

Fradrag for store sykdomsutgifter kan gis dersom dokumenterte merutgifter, som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse, overstiger en fastsatt sum. Merutgifter til tilrettelagt ferie er utgifter som vil kunne komme inn under denne kategorien. Det samme er utgifter til nødvendig bilhold som ikke dekkes av trygden. Ligningskontoret har mer informasjon om skattereglene.

Stønad til Praktisk bistand
Alle kommuner skal kunne tilby praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistanse, hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning. I tillegg kan det søkes om hjelpestønad hos NAV trygd. Det er merarbeidet som følger av funksjonsnedsettelsen for den som er kortvokst som er utgangspunktet for ytelser til praktisk bistand, og det må gjøres rede for tidsbruken. Dette gjelder både tid til faktisk assistanse, og tiden som bindes opp mellom assistanseperiodene.

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad
Personer som er kortvokste vil i enkelte tilfeller ha behov for ekstra praktisk bistand eller assistanse til daglige gjøremål og aktiviteter. Det kan søkes om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad (for personer under 18 år) hos NAV trygd. 

Omsorgslønn
Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov. Formålet for omsorgslønn er det samme som for hjelpestønad. Dette betyr at det som ytes i hjelpestønad trekkes fra ved utmåling av omsorgslønn.