De andre menypunktene i forhold til fysioterapi og trening gjelder generelt for alle aldersgrupper. Denne delen omtaler noen spesielle aldersrelaterte problemstillinger som kan ha innflytelse på fysisk aktivitet når det gjelder barn, ungdom og eldre.

Barn
Små barn har normalt større bevegelighet i leddene (større leddutslag) enn det som er vanlig hos voksne. Avhengig av blant annet etnisk bakgrunn, vil leddutslagene minske etter noen år. Det kan derfor være vanskelig å vurdere kun ut fra leddutslag om et lite barn har generell hypermobilitet. Mistanken om EDS forsterkes dersom barnet har andre fysiske symptomer, for eksempel nedsatt muskeltonus (hypotoni), overstrekkbar hud, får lett blåmerker og/eller har sen sårtilheling.

De fleste personer med EDS er upåfallende som små barn. Noen krabber sent, eller ikke i det hele tatt; de blir "rumpe-akere". Dette er vanlig i normalbefolkningen uten at det trenger å ha noen spesiell årsak, men det kan skyldes nedsatt stabilitet i albue og skulder. Noen barn med EDS går noe senere enn andre barn. Noen utvikler sent grovmotoriske ferdigheter, men har normal finmotorikk.

Noen barn med EDS kan ha nedsatt koordinasjon, kroppskontroll og balanse. De fremstår som keitete og klønete og faller oftere enn jevnaldrende. Noen kan ha et grovmotorisk bevegelsesmønster som tolkes som forsinket motorisk utvikling. Dette kan skyldes at barnet ubevisst prøver å kontrollere sin hypermobilitet i tillegg til eventuell nedsatt leddsans og nedsatt muskeltonus. Smerte i ledd vil gjøre at musklene rundt leddene får nedsatt styrke. Noen barn vil unngå å bruke leddet i ytterstilling, siden det er her det er minst kontroll over bevegelsen. Andre velger ytterstilling der de kan oppnå stabilitet ved hjelp av leddkapsel og leddbånd. Leddstrukturene blir da strukket og musklene blir svakere totalt, og det kan være lettere å få skader når det hypermobile leddet kommer i overstrukket stilling.

Om et barn skiller seg merkbart fra sine jevnaldrende når det gjelder fysisk utvikling, bør det følges opp av fysioterapeut. Det har vist seg at noen barn har hatt nytte av å delta i sansemotorisk gruppe som ledes av fysioterapeut.

Noen foreldre rapporterer om barn med krampeliknende smerter i bena, ofte betegnet som "voksesmerter". Dette kan oppstå i tidlig alder, 3 - 6 år, lenge før man forventer at barnet skal ha sin vekstspurt. Enkelte teorier går ut på at barnets aktivitet gjennom en dag kan føre til ørsmå skader i sener og leddbånd. Barnet merker ofte smertene først om kvelden når det er mer i ro eller etter at det har lagt seg. Et varmt bad før sengetid kan hjelpe noen. Andre får smertelettelse av kuldepakning eller lett massasje.

I alderen mellom 3 og 6 år skjer det en kraftig utvikling i barnets muskelstyrke, leddstabilitet og balanse. Samtidig øker kravene som stilles til fysisk aktivitet og mestring. Det kan derfor være i denne alderen at symptomene oppstår og blir lagt merke til. Symptomene kan variere fra hyppige fot-, ankel- eller knesmerter som går over av seg selv etter noen dager, til hyppig neseblødning og sår som gror sent og etterlater brede arr. Man kan også se plattfothet og avvikende gangmønster på grunn av løse ledd. Når barnet er lite, er det sjelden man kan relatere leddproblemene til spesielle aktiviteter. Etter som det blir større kan skadene ofte settes i forbindelse med fysisk aktivitet. Noen barn er svært aktive i idrett, turn eller ballett/dans, men slutter med disse aktivitetene fordi de får økende muskel- og skjelettproblemer etter som kravet til trening, konkurranse og perfeksjon øker.

Det er likevel viktig at de er så aktive som mulig, og at de oppmuntres og ikke begrenses unødvendig i aktivitet. Barn kan vanligvis tilegne seg styrke og utholdenhet gjennom å delta i lek og aktiviteter som er naturlig for alderen. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med spesifikk styrketrening. Det blir en utfordring for foreldrene sammen med fysioterapeut, barnehage og skole å finne fram til målrettede aktiviteter som gjør at de får brukt kroppen sin på en god måte. Jo tidligere man ser sammenhengen mellom hypermobilitet og de symptomene barnet har, dess større mulighet har man til å forebygge problemer.

Noen barn kan ha problemer med å holde penner og fargestifter på grunn av hypermobilitet i fingrene. De griper hardt og inntar anstrengende stillinger for å kunne holde og føre pennen. Det er viktig å være oppmerksom på at skrivefunksjon også kan påvirkes av hypermobilitet eller instabilitet i håndledd, albue og skulder. Treningsprogram for fingre og håndledd, eventuelt andre involverte ledd, kan igangsettes med hjelp av fysioterapeut eller ergoterapeut. Tilrettelegging og tilpassing av skrivesituasjonen blir viktig. For eksempel kan man ved å øke tykkelsen på pennen, få et bedre grep.

Så langt som mulig bør man unngå ortoser og støttebandasjer hos barn. Ved uttalt plattfothet, bør imidlertid myke fotsenger tilpasses. Det kan ha stor betydning for funksjonen i andre ledd som kne, hofte og rygg og dermed også for gangfunksjonen. Om sko som er høye nok til å gå over ankelen ikke gir nok støtte til ekstra svake og hypermobile eller instabile ankler, kan det være tilrådelig med en enkel, myk støttebandasje/sokk. Denne bør bare brukes under aktiviteter når det er høyst nødvendig.

Det er viktig å ha en fastlege som er kjent med problemene. Legen kan henvise videre til ortoped ved mistanke om alvorlig skade eller behov for vurdering av tiltak, som for eksempel ortoser eller fotsenger. Lokal fysioterapeut er en viktig støttespiller i oppfølging av skader og råd med hensyn til egnede og uegnede aktiviteter. Ergoterapeut kan bidra med tilrettelegging i hjem, barnehage og skole. Foreldre, førskolelærere og lærere må få informasjon.

Ungdom
Symptomene som oppstår på grunn av hypermobilitet kan debutere ved hvilken som helst alder, men et inntrykk er at dette ofte skjer i ungdommen. Ungdom med EDS bør så langt som mulig delta i de aktiviteter som de interesserer seg for og som vennene deltar i. Mange har anlegg for aktiviteter som krever god bevegelighet, for eksempel ballett og turn, og det er ofte gjennom nettopp slike aktiviteter at de får skader og problemer. De ser sjelden hypermobiliteten som et problem de må ta hensyn til, og mange demonstrerer villig sine overbevegelige ledd. For at det ikke skal oppstå unødvendige skader, blir det avgjørende at den som leder aktiviteten er informert om de problemene diagnosen medfører. Det kan innebære at det legges inn spesifikke øvelser for å styrke den muskulaturen som er nødvendig, spesielt innen denne aktiviteten eller idretten.

Vanlige symptomer er gjentatte forstuinger av flere ledd, lokaliserte muskelsmerter samt diffus verking i muskulaturen. Ofte er verkingen verre om natten, og det hender at plagene først kan merkes dagen etter en hard fysisk anstrengelse eller etter en aktivitet man vanligvis ikke gjør. Mange har også problemer etter å ha sittet i ro over lengre tid. Fordi symptomene ikke alltid er synlige eller gjenkjennelige ved en undersøkelse, kan de bli misforstått og forvekslet med voksesmerter eller tolket som emosjonelle problemer.

Vekst, økning i muskelmasse og styrke skjer ikke alltid i takt og proporsjon i kroppen. Leddstrukturens fleksibilitet, formen på leddflatene og muskellengden endrer seg som en del av normal utvikling gjennom ungdommens vekstperiode. I denne perioden kan knoklene vokse raskere enn annet vev i kroppen. Selv om de fortsatt er hypermobile, kan enkelte føle at leddene deres er mindre bevegelige i en periode inntil muskulaturen har utviklet seg og blitt lenger. Den korte muskulaturen kan gi en følelse av stivhet i kroppen. Stram muskulatur kan være årsaken til kramper, sene- og muskelstrekk og såkalte voksesmerter i bena.

Stivhet og løshet i ledd kan avløse hverandre og påvirke graden av bevegelighet også i ryggsøylens ulike segmenter, og dette kan medføre endring i kroppsholdning. Økt krumning øverst i ryggen og økt svai i korsryggen er vanlig. Dette bør følges opp med forebyggende behandling.

Det er viktig å lære seg å kontrollere bevegelser som forårsaker smerte eller som gir følelsen av at noe skal gå ut av ledd. Faren ved å utøve kunster med hypermobile ledd må forklares. Det er ofte vanskelig å motivere ungdom for trening, derfor må treningsaktivitetene som velges være interessante og utfordrende.

Eldre
Noen middelaldrende og eldre personer med EDS forteller at leddene er blitt enda mer bevegelige, mens andre har slitasjegikt (artrose) og smerteproblemer etter gamle skader og mange års ugunstig belastning av leddene. For dem som har mest plager, kan det være nyttig å bruke rullestol som avlastning.

Andre med hypermobilitet klager over stivhet, spesielt når de står opp om morgenen. Ved undersøkelse kan bevegeligheten virke normal, men den kan være nedsatt i forhold til det som er normale leddutslag for denne personen. Det kan skyldes generell nedsettelse av bevegelighet som skjer med alder. Enkelte hevder at de som godt voksne er mer rørlige og aktive både fysisk og psykisk enn sine jevnaldrende med normal mobilitet. De kan faktisk ha glede av sin hypermobilitet. I slike tilfeller vil de ha mulighet til god kondisjon, mindre fare for osteoporose og livsstilssykdommer.

Det er svært viktig at også eldre med EDS er i regelmessig fysisk aktivitet.